Om plukking og bruk av spiselige planter og sopp
Enten de stekes over bålpanne eller ikke, dette er sommerlykke!
De er enkle å lage, og smaker så digg! Hvis du ikke kverner kjøttet selv, må du passe på å kjøpe kjøtt uten tilsatt vann og salt.
Bland alle ingrediensene godt sammen med hendene og form dem til fire flate burgere. Grill til de er gjennomstekt.
Serveres med samme tilbehør som annen grillmat.
Strutseving er ypperlig tilbehør til både kjøtt og fisk. Sånn steker du den!
Strutseving er den eneste bregnen med spiselige blader og stilker. Den kjennetegnes ved at den er ganske glatt og ikke har sporehus på undersiden av bladene. Ofte står det igjen noen lange, sporebærere fra fjoråret. Detrut ser ut som strutsevinger – derav navnet. Det er de unge bladskuddene som brukes i mat. De er rullet sammen, og stilken er opp til 10 cm når de plukkes.
Kjennetegn
Strutseving har glatt stilk og en flott grønn farge. Det viktigste kjennetegnet er at stilken er utpreget konkav – altså u-formet – i tverrsnitt (som stilken på stangselleri)
Sesongen er kort, den vokser nemlig veldig fort! Du kan fint plukke opp til halvparten av skuddene uten at det påvirker veksten neste år. Strutseving bør forvelles før bruk (ellers kan du få magetrøbbel).
Sånn tilbereder du strutseving
Start med å rense strutsevingene godt. Kok opp en kjele med lettsaltet vann, og forvell strutsevingene i 3–5 minutter. (Dette er noe kortere enn hva som anbefales, men det har gått helt fint hos oss.) Ta strutvingene ut av vannet, og sett dem til side. Dersom de ikke skal brukes med en gang, bør du kjøle dem ned raskt i kaldt, rennende vann.
Varm opp en stekepanne på høy varme. Ha oppi litt smaksnøytral matolje og stek strutsevingene på begge sider noen få minutter. Ha oppi litt sesamolje om du har, eller dryss over sesamfrø helt til slutt. Ha strutsevingene over i en serveringsbolle og ha oppi tomater, dryss over litt salt og pepper og ha noen tynne skiver med parmesan over.
Strutseving er utsøkt tilbehør til fisk.
Strutsevingen har kort sesong – det er et lite vindu på en uke eller to den er passe stor for å spises. Da gjelder det å nyte den. Fersk strutseving er nemlig veldig godt! Her har jeg brukt den som tilbehør til torskeloin, men den er også god til både kylling og kjøtt.
Ramsløktopping med fersk ramsløk:
Start med å rense strutsevingene godt. Kok opp en kjele med lettsaltet vann, og forvell strutsevingene i 3–5 minutter. (Dette er noe kortere enn hva som anbefales, men det har gått helt fint hos oss.) Ta strutvingene ut av vannet, og sett dem til side.
Del torskeloin opp i serveringsstykker. Salte og pepre den og legg dem i en form. Sett formen til side.
Del potetene i båter og legg i en ildfast form. Ha vann i bunnen av formen, hell over litt god olivenolje, salt og pepper, og sett formen inn i grillen eller ovnen. Ca 220 grader dersom du bruker stekeovn.
Bland alle ingrediensene til ramsløktoppingen, og la den stå og godgjøre seg mens du lager resten av middagen.
Når potetene har stått 15 minutter, kan du sette et steketermometer inn i fisken, og sette fisken også inn i grillen eller i stekeovnen. Fisken skal stå til dem har kjernetemperatur på ca 44 grader. Det går fort på slutten, så det er lurt å følge litt med. Det tar om lag 15 minutter. (kan variere med ovn og tykkelse på fiskestykkene).
Varm opp en stekepanne på høy varme. Ha oppi litt matolje og stek strutsevingene på begge sider noen få minutter. Ha oppi litt sesamolje om du har, eller dryss over sesamfrø helt til slutt. Ha strutsevingene over i en serveringsbolle og ha oppi tomater, dryss over litt salt og pepper og ha noen tynne skiver med parmesan over.
Server torsken med ramsløktopping. Stekte potetbåter og strutseving.
De, unge skuddene på rogna gir en knallgod, pistasjelignende smak på panna cottaen. Geleen kan du lage av rabarbra-lake eller granskuddsirup.
Med lokk av hjemmelaget gelé!
Til lokket:
Varm opp melk og fløte til det er rett under kokepunktet. Trekk kjelen til side og ha oppi rognebladene. La blandingen trekke i 30 minutter. Sil av bladene. Legg gelatinplatene i vann. Ha fløteblandingen tilbake i kjelen sammen med sukkeret. Varm opp blandingen igjen mens du rører til sukkeret har smeltet og blandingen igjen er like under kokepunktet. Ta kjelen av platen, klem ut vannet av geltatinen og tilsett den i den varme blandingen. Rør godt.
Hell blandingen over i porsjonsskåler. Dekk skålene med plast og sett dem i kjøleskapet. La dem stå til de har stivnet. Det tar vanligvis minst 3-4 timer.
Når pannacottaen har stivnet, kan du lage gelélokket. Legg gelatinplatene i vann. Varm opp rabarbralaken (eller den saften/sirupen du har tenkt å bruke) til rett under kokepunktet. Klem vannet ut av gelatinplatene og ha dem oppi den varme laken. Rør godt. La geléen avkjøles til omtrent romtemperatur før du heller den over pannacottaen. Sett skålene kaldt til geléen har stivnet.
Enten du steker dem hjemme eller om du tar med røre og steker dem ute i skogen, er det alltid spennende å ha et brennesblad stekt inn pannekaken.
Det morsomme er jo at den ikke lenger brenner den er stekt. Husk å bruke hansker når du plukker brennesle! Du kan også bruke andre blader, som for eksempel skvallerkål. Denne oppskriften leverte jeg til barneheftet «Lag mat med nyttevekster» som ble utgitt av Norges sopp- og nyttevekstforbund 2022.
Bland salt og mel i en bakebolle. Tilsett 1/3 av melken og bland godt til du har en klumpfri masse. Tilsett resten av melken og eggene og rør godt.
Varm opp stekepannen til middels til høy varme. Ha litt smør midt i stekepannen og legg bladet midt oppi smøret. Hell litt pannekakerøre oppå bladet og la den renne ut i stekepannen. Vend på stekepannen slik at røra fordeler seg fint. Stek til røra har stivnet på oversiden, og snu pannekaken. Vær forsiktig så du ikke ødelegger bladet. La pannekaken steke noen sekunder før du har den over på en tallerken. Stek resten av pannekakene på samme måte.
Tips:
Hell røra i en brusflaske og ta den med på tur!
Sprø og gode chips laget av brennesle, strandkål, grønnkål eller skvallerkål.
Brenneslen kan være ganske irriterende. Da er det ekstra gøy å lage noe godt av den! Bare husk å bruke hansker når du plukker den! Når de er varmebehandlet, brenner de ikke lenger. Dan også bruke andre planter på denne måten. Denne oppskriften leverte jeg til barneheftet «Lag mat med nyttevekster» som ble utgitt av Norges sopp- og nyttevekstforbund 2022.
Sett på stekeovnen på 180 grader, helst varmluft om du har. Rens bladene for rusk og ha dem oppi en bolle. Ha oljen over bladene og bland godt med hendene (NB huske hansker hvis du bruker brennesle!) sånn at alle bladene har godt med olje på seg. Legg bakepapir på et stekebrett. Legg bladene utover stekeplaten, og sett brettet inn i midt i ovnen. Stek i ca. 15 minutter til bladene er sprø. Dryss forsiktig over med litt salt.
Løkurten kalles også Norden hvitløk, og kommer tidlig på våren. Den har en god smak av løk og hvitløk.
Eggerøre smaker ekstra godt når den smaksettes med ville urter! Jeg bruker ofte løkurt eller ramsløk i eggerøre om våren. Det smaker så godt! På bildet ser du også løkurtsmør. Denne oppskriften leverte jeg til barneheftet «Lag mat med nyttevekster» som ble utgitt av Norges sopp- og nyttevekstforbund 2022.
2 porsjoner
Start med å hakke urtene med stavmikser eller for hånd. Visp egg, fløte (eller vann), salt og pepper godt sammen med en gaffel. Sett en stekepanne på platen og varm opp på lav til middels varme. Ha smør i pannen og la det såvidt smelte. Pass på at det ikke blir brunt, da har du for mye varme. Ha eggeblandingen i pannen. Bruk en stekespade og dra eggeblandingen bort etter hvert som den stivner, slik at det kommer ny røre ned på bunnen av pannen. Når mesteparten av røren har stivnet, har du oppi 1 ss mykt smør og løkurt. Bland det raskt og godt inn til smøret har smeltet. Hell eggerøren over på et serveringsfat eller bolle.
NB: Eggerøra fortsetter å stivne helt til den har blitt kald. Du skal derfor ta den over på fat før den er helt stivnet, da blir den ekstra saftig og god.
Helt ferske sjøkreps tror jeg er noe av det aller beste jeg vet.
Får du ikke tak i levende sjøkreps, bør du bruke frosne, rå sjøkreps fremfor ferdig kokte.
Til 4 porsjoner
Hvis du bruker levende sjøkreps, må du avlive dem forskriftsmessig. Brekk av hode og klør. Lag et langsgående kutt i halen på oversiden, og åpne litt. Ta ut den mørke tarmen. Legg halene med klørne ned og det åpne kuttet opp i en form. Legg på litt ramsløkpure eller finhakket ramsløk og litt matolje eller smør, salt og pepper på halene. Legg klørne ved siden av. La krepsehalene stå mens du lager suppen. Varm opp en kasserolle eller liten gryte. Ha i litt olje og fres sjøkreshodene i oljen. Skru ned varmen og tilsett løk, gulrot og selleri og la det frese med noen minutter. Ta kasserollen bort fra kjøkenvifta (gå gjerne ut), hell over cognacen og tenn på. Når dette er ferdig brent, helles hvitvin, fløte og tomatpure i. La dette stå og trekke over svak varme en times tid.
Mens suppen står og trekker,fyrer du opp grillen. Først når grillen er varm siler du av av hodene og har suppen tilbake i kjelen. Hvis det er mye væske, kokes dette litt inn. Smak på, og ha i salt og pepper etter smak.
Grill krepesehalene i 4 minutter. Legg halene i dype tallerkener. Fres opp suppen med stavmikser til den skummer og hell den deretter over krepsen. Pynt med ramsløkolje og servér!
De er lett syrlige, salte og kjempegode! De er ferdig fermentert etter tre–fem dager og skal da settes kaldt. Men smaken utvikler seg videre, så de bør lagres noen måneder til før de skal spises, da blir de aller best.
Sylteagurker er helt supre å fermentere. Velg sylteagurker, altså den sorten som er knudrete, og velg så eksemplarer som mulig. Jo mindre agurkene er, desto bedre blir de.
Ha salt og vann i en kjele og kok opp. Avkjøl laken til romtemperatur. Det er lurt å koke dobbel mengde, så har du i fall du trenger litt ekstra lake.
Skyll agurkene. Hvis du fermenterer i vakuumposer har du agurkene oppi en pose. Vei posen og ha oppi minst like mye lake som agurk (i vekt). Vakuumer posen. Det er viktig at ikke noe luft er igjen i posen.
La posen stå og fermentere i rometemperatur. Etter et par dager, kan du se at laken begynner å blakke seg, og det dannes antydning til små bobler i laken. Dette er et tegn på at fermenteringsprosessen er igang. Det hender posen blåser seg opp. Dersom du bruker poser med ventil på, (til håndpumpe), vil ventilen slippe ut så du unngår overtrykk. Hvis du selv har forseglet posen, kan du slippe ut litt gass og vakuumere på nytt dersom det dannes mye gass.
Dersom du fermenterer i glass, må du legge krydderne i bunnen av glasset. Sett deretter agurkene så tett som mulig «stående» i glasset. Hvis glasset er tettstappet, unngår du at agurkene flyter opp. Fyll på lake til den dekker agurkene. Legg et kålblad oppå og bruk bladet til å holde agurkene under laken. Det er viktig at også hele kålbladet må ligge godt under laken. Legg en liten plastpose med vann oppå, slik at kålbladet holdes nedi laken, og ikke noe luft kommer til laken. Sett et lokk forsiktig på, men ikke skru det til. Sett glasset til fermentering i romtemp. Det kan renne over, så sett glasset på en tallerken.
La agurkene stå og fermentere Etter i 5-6 dager. Hvis du smaker på laken, skal den ha syrlig og litt salt smak. Når agurkene er ferdig fermentert (altså etter 5–6 dager), kan du sette hele posen i kjøleskapet. Ha dem eventuelt over på glass når du skal bruke den. Hvis du fermenterer i glass, skru lokket godt til og sett i kjøleskap. Agurkene bør stå i noen måneder før de oppnår en riktig fin smak og konsistens.
Smak og bruk
Agurkene har en litt syrlig og salt smak. Bruke dem som tilbehør til vilt og tradisjonelle middagsretter eller som snacks. De er også nydelige å ha på leverpostei!
Den er et sikkert vårtegn, brenneslen, og ganske irriterende. Da er det ekstra moro å kunne lage deilig suppe av den.
Plukk unge skudd og minst mulig stilker. Og bruk for all del hansker, så slipper du å brenne deg. Brenneslen kommer tidlig på våren, og er aller best da. Men brenneslen kan også brukes til langt utpå høsten. Men da er det kun de nyeste bladene som kan brukes, og best å unngå stilker. Denne oppskriften leverte jeg til barneheftet «Lag mat med nyttevekster» som ble utgitt av Norges sopp- og nyttevekstforbund 2022.
